Atomene i en krystall står ikke stille. De svinger om likevektsposisjonene,
og bindingene mellom dem virker som fjærer. Ta to naboatomer med
parpotensialet U(r), for eksempel Lennard-Jones-potensialet.
Rundt minimum i r=a er
U(r)≈U(a)+21U′′(a)(r−a)2
Det lineære leddet er null, for U′(a)=0 i likevekt. Kraften er
F=−dU/dr=−C(r−a) med C=U′′(a), altså Hookes lov.
En krystall der alle kreftene følger Hookes lov, er et harmonisk gitter, og
tilnærmingen holder så lenge
utsvingene er små mot a. Kraftkonstanten C er krumningen i bunnen av
brønnen. Stive bindinger gir stor C.
Bølger på et gitter
En bølge i et kontinuerlig medium, som lys i glass, er definert overalt:
ψ=Aeikx. En bølge i gitteret er bare definert der atomene står, i
xn=na:
un=Aeikna
Så lenge λ≫a merker bølgen ikke at gitteret er diskret, og
krystallen oppfører seg som et kontinuum. Men den korteste bølgelengden som
gir et nytt mønster, er λ=2a: annethvert atom opp, annethvert ned.
En bølge med λ=2a/3 treffer nøyaktig de samme atomene med nøyaktig
de samme utsvingene, så det er samme svingning. Generelt gir k og
k+2π/a samme un for alle n, fordi ei(2π/a)na=1. Alle
svingningene i kjeden er derfor beskrevet av k i intervallet
Kjeden har atomer med masse M i avstand a, fjærer med kraftkonstant C
mellom nærmeste naboer, og atom n har utsvinget un fra likevekt. Fjæren
til høyre drar med C(un+1−un), fjæren til venstre med
−C(un−un−1), så Newtons andre lov for atom n er
Mu¨n=C(un+1+un−1−2un)
Prøv en løpende bølge un=uei(kna−ωt). Da er
u¨n=−ω2un og un±1=une±ika:
ω(k)=2MCsin2kaDispersjonsrelasjonen for en kjede med én atomtype. ω er periodisk i k med periode 2π/a og har maksimum 2C/M på sonegrensen.
Sammenhengen mellom ω og k er dispersjonsrelasjonen, og den er hele
innholdet i modellen. Den har to grenser som er verdt å kjenne.
For lange bølger, ka≪1, er sin(ka/2)≈ka/2 og
ω≈aC/Mk. Frekvensen er proporsjonal med k, som for
lyd, og det er lydbølger dette er. Hastigheten
v=kω=aMCLydhastigheten i kjeden, fra grensen ka≪1. Her er fasehastigheten ω/k og gruppehastigheten dω/dk like, så en bølgepakke beholder formen.
er lydhastigheten. Et signal beveger seg med gruppehastigheten
vg=dω/dk, og for lange bølger er den lik
fasehastigheten ω/k.
På sonegrensen, k=π/a, er λ=2a og ω=2C/M.
Gruppehastigheten er
vg=dkdω=aMCcos2ka=0
Bølgen står stille. Utsvinget er un=ueiπn=(−1)nu, naboatomer
svinger i motfase, og det er en stående bølge. Situasjonen er den samme som
for diffraksjon: en bølge med k på sonegrensen oppfyller
Bragg-betingelsen og reflekteres av gitteret, og summen av innfallende og
reflektert bølge står stille. Ingen energi transporteres.
Til sammenligning er kBT=26 meV ved romtemperatur.
Svar
v=7,8 km/s, ωmaks=4,4⋅1013 rad/s og ℏωmaks=29 meV
Bølger på kjeden
Øverst svinger kjeden med den valgte k, nederst er dispersjonsrelasjonen med første Brillouin-sone skravert. Utsvinget er tegnet på tvers for at det skal synes. Skyv k forbi π/a: bølgen med k−2π/a tegnes også, og den går gjennom de samme atomene til samme tid. På k=π/a står bølgen stille. Med to atomtyper svinger de to atomene i fase i den akustiske grenen og i motfase i den optiske, og på sonegrensen står det ene undergitteret i ro.
Eksamensoppgave Gitterkonstanten fra lydhastigheten
A monatomic linear chain has acoustic lattice vibrations with phase velocity
vp=2200 m/s, and the maximum frequency is
ω0=2⋅1013 rad s−1.
Kjede med to atomtyper
La cellen ha to atomer, M1 i x=na og M2 i x=na+a/2, med
M1>M2 og samme kraftkonstant C mellom alle naboer. Gitterkonstanten
a er nå avstanden mellom like atomer. Kall utsvingene un og vn.
Bevegelsesligningene er
Prøv un=uei(nka−ωt) og vn=vei(nka−ωt)
med hver sin amplitude:
(2C−M1ω2)u(2C−M2ω2)v=C(1+e−ika)v=C(1+eika)u
Ligningene har en løsning med u,v=0 bare når determinanten er null:
(2C−M1ω2)(2C−M2ω2)=2C2(1+coska). Det er en
andregradsligning i ω2, og den har to røtter.
ω2=CM1M2M1+M2×[1±1−(M1+M2)24M1M2sin22ka]Dispersjonsrelasjonen for en kjede med to atomtyper. Plusstegnet gir den optiske grenen, minustegnet den akustiske.
Dispersjonsrelasjonen har to grener. For lange bølger, ka≪1, er
Den akustiske grenen går mot null som ω∝k, og den er lyd, med
lydhastigheten aC/2(M1+M2). Den optiske grenen starter på sin
høyeste frekvens ved k=0 og faller svakt mot sonegrensen. Mellom
2C/M1 og 2C/M2 er det et gap uten løsninger. En bølge med
frekvens i gapet krever sin2(ka/2)>1, altså kompleks k, og
eikx dempes eksponentielt. Krystallen slipper ikke slike bølger gjennom.
Amplitudeforholdet skiller grenene. Sett k→0 inn i den første
ligningen. I den akustiske grenen er ω→0 og 2Cu=2Cv, så
u=v: de to atomene svinger i fase, og hele cellen flytter seg under ett.
I den optiske grenen gir ω2=2C(1/M1+1/M2)
−M22CM1u=2Cv⇒vu=−M1M2
De to atomene svinger i motfase, og M1u+M2v=0 sier at
massesenteret i cellen står i ro. I en ionekrystall som NaCl har de to
undergitrene motsatt ladning, så den optiske svingningen er et oscillerende
dipolmoment. Den kobler til lys. Frekvensen 2C(1/M1+1/M2)
ligger i det infrarøde, og navnet optisk kommer derfra. Lysets
dispersjonsrelasjon ω=ck/n er så bratt at den krysser den optiske
grenen praktisk talt ved k=0: et foton med ℏω=30 meV har
k≈105 m−1, mens sonegrensen ligger ved 1010 m−1.
Lys eksiterer derfor bare optiske fononer med k≈0.
På sonegrensen står begge grenene stille. I den akustiske grenen,
ω2=2C/M1, gir den andre ligningen v=0: de lette atomene står i
ro og de tunge svinger. I den optiske grenen er det omvendt, u=0. Setter
du M1=M2, lukker gapet seg, og de to grenene er kurven for én atomtype
brettet inn i den halvparten så store sonen, for den virkelige
gitterkonstanten er da a/2.
Tre dimensjoner
Kjeden beskriver én polarisasjon. I tre dimensjoner har hver bølgevektor
k tre: én longitudinal, med utsving langs k, og to
transversale, med utsving på tvers. Hver har sin egen dispersjonsrelasjon,
og den longitudinale ligger vanligvis høyest, for det koster mer å presse
atomene sammen enn å skyve dem sidelengs. Med s atomer i den primitive
cellen får hver polarisasjon én akustisk gren og s−1 optiske. Krystallen
har derfor 3 akustiske og 3s−3 optiske grener, 3s i alt, som forkortes
LA, TA, LO og TO. Kobber har ett atom i den primitive cellen og bare tre
akustiske grener. Silisium, diamant og NaCl har to atomer og tre optiske
grener i tillegg. Jern er bcc med to atomer i den konvensjonelle kuben, men
ett i den primitive cellen, og har ingen optiske grener.
Lyd i luft er bare longitudinal, for en gass tåler ikke skjærkrefter. Lyd i
et fast stoff har én longitudinal og to transversale bølger, med hver sin
hastighet.
What is a phonon? What is the difference between optical and acoustical
phonons? How many acoustical and how many optical phonon branches can be
found in a cubic crystal with two atoms in the basis?
Vis løsningSkjul løsning
Et fonon er ett kvant ℏω(k) av en gittersvingning med
bølgevektor k, på samme måte som et foton er et kvant av det
elektromagnetiske feltet.
I den akustiske grenen svinger atomene i cellen i fase, og ω→0
når k→0: for lange bølger er dette lyd med ω=vk. I den
optiske grenen svinger atomene i cellen i motfase med massesenteret i ro,
og ω er endelig ved k=0. I en ionekrystall gir motfasen et
oscillerende dipolmoment, så grenen kobler til lys.
Med s=2 atomer i basis og tre polarisasjoner er det 3 akustiske og
3s−3=3 optiske grener.
Svar
Kvantet av en gittersvingning; akustisk gren i fase med ω→0, optisk gren i motfase med endelig ω; 3 akustiske og 3 optiske grener.
Fononer
Energien til en harmonisk oscillator er kvantisert, E=(n+21)ℏω
med heltallig n. Gittersvingningene er også kvantisert. En kjede av N
atomer med én atomtype kan skrives om til N uavhengige harmoniske
oscillatorer, én for hver tillatt k, og hver av dem involverer alle
atomene i kjeden. Energien i svingningen med bølgevektor k er
En(k)=(n+21)ℏω(k)Energien i svingningen med bølgevektor k. n er antall fononer i den, og ω(k) er dispersjonsrelasjonen fra den klassiske regningen. Leddet 21ℏω er nullpunktsenergien.
Ett kvant ℏω(k) er et fonon. Tallet n er antall fononer i
svingningen, og det kan være så stort det vil: fononer er bosoner, som
fotoner, og følger Bose-Einstein-statistikk. Pauli-prinsippet gjelder ikke.
Dispersjonsrelasjonen ω(k) er den samme som den klassiske regningen
ga, så alt som står over om grener, gruppehastighet og sonegrensen, gjelder
fononene.
Et fonon oppfører seg i støt med fotoner, nøytroner og elektroner som om det
har impulsen
p=ℏkKrystallimpulsen til et fonon. Den inngår i bevaringslovene ved spredning, men den fysiske impulsen til en gittersvingning med k=0 er null, for atomene beveger seg bare i forhold til hverandre.
Den kalles krystallimpuls. Den fysiske impulsen er null, for i en svingning
med k=0 beveger atomene seg bare i forhold til hverandre:
n∑Mun=Mun∑eikna=0
Fononene bestemmer varmekapasiteten og varmeledningsevnen til faste
stoffer, og de formidler tiltrekningen mellom elektroner i en superleder.
Sjekk deg selv
Kjeden med to atomtyper har M1=2M2. Hvor mye høyere er den optiske frekvensen ved k=0 enn den akustiske på sonegrensen?
Vis svarSkjul svar
Den optiske frekvensen ved k=0 og den akustiske på sonegrensen er